Rett før jul i fjor fikk jeg en melding fra Radikal Portals redaktør Joakim Møllersen på min Facebook messenger. Det var en beskjed om at han hadde tenkt å publisere en endeløs artikkel hvor over 1300 ord var om meg, og som Møllersen fant det for godt så dumpa han like godt hele  greia i sin melding på Facebook.

En merkverdig samling av gamle historier fra 2012-2014 utfoldet seg. Radikal Portal hadde av uvisse grunner tenkt å blåse nytt liv i de, så historiene hadde blitt resirkulert til en ny artikkel under tittelen “Pedosverterne“. Møllersen ga meg tilbud om å gå i dialog med de for å rette opp feil (en høyst merkelig prosedyre), eller kanskje muligheten til et tilsvar.

Skribenten, ja det det var min personlige stalker – Øivind Bergh fra Havforskningsinstituttet i Bergen.

 

 

Forhistorie

For dem som ikke kjenner til bakgrunnen her, så handler avsnittet om meg i Øivind Berghs artikkel om noen bloggposter jeg skrev i 2012-2014. De omhandlet Gunnar Tjomlids nå-120 bloggposter om aspekter tilknyttet pedofili, hvor jeg viste til at mye av hva han skrev var pedofili-aktivisme. Bergh hevder jeg da “pedosverter” Tjomlid gjennom mine bloggposter.

Og sex må ikke omhandle samleie, det er et veldig snevert syn på sex. Det synes jeg også er et problem i disse diskusjonene, fordi man så fort tenk[e]r at sex er å “knulle” et lite barn. Jeg tenker mer på det som en bredt spekter av kjærtegn som gitt riktig kontekst ikke må oppleves negativt av barnet. (Gunnar Tjomlid i kommentarfeltet til “En pedofil jævel”)

Her er det viktig å være presis med språket. Det betyr at at når jeg har vist til Tjomlids ord angående dette, så har jeg beskrevet det som enten pedofili-aktivisme eller pro-pedofili. De er begge denotasjoner, presise ord og uttrykk som henviser direkte til at det er aktivisme for pedofiles rettigheter og synspunkter. De gir lite eller ingen rom for tvetydige tolkninger. Derfor brukes de og av vitenskapen på området.

Jeg kunne valgt å kalle bloggpostene “pedoskriverier” og kanskje beskrive Tjomlid som en “pedoskribent” eller “pedoaktivist”, men det ville da være konnotasjoner – ord eller utrykk som gjennom sine undertoner kan tolkes i mange retninger og skaper tilleggsbetydninger utfra assosiasjoner.

Kalte jeg Tjomlid for “pedoaktivist” gir det rom for assosiasjoner om at han er en pedofil aktivist.

Sistnevnte vil kun forsøple en debatt, og temaet er for dyrebart til å ødelegges på den måten. Dessverre så valgte Human Etisk Forbund den varianten.

Derfor er et begrep som pedofili-aktivisme det som her bør brukes, da uttrykket henviser direkte til det som hevdes å være aktivismen. Utfra dette kan man få en fruktbar diskusjon, med argumenter for eller imot.

Den samme forsøpling av språk og dermed debatten har og Øivind Bergh gjort gjennom hans oppfinnelse og intense bruk av ordet “pedosverter”.

Ordet er så upresist det kan tolkes i alle retninger, noe som er farlig, ikke minst for Tjomlid selv. “Pedosverter” er igjen en konnotasjon, et ord eller begrep som vekker assosiasjoner og lager sekundære betydninger. Svært mange vil tolke  ordet som at man sverter pedofile, og når Tjomlid da i følge Bergh blir pedosvertet gir det grunnlag for tilleggsbeskyldninger eller assosiasjoner.

Et stabilt språk er viktig, det gjør så ordene beholder sin moralske kraft. Men når et ord som “pedosverting” blir tatt i bruk, skeier det helt ut. For de aller fleste er mot pedofili og hva er da så farlig med pedosverting, siden det like gjerne kan bety å fordømme pedofilie for deres tanker eller handlinger.

Her har vi og et annet aspekt av denne retorikken Bergh bruker gjennom begrepet “pedosverter”. Det er en misrepresentasjon av det originale utgangspunktet. For nå har kritikk av pedofili-aktivisme blitt til noe helt annet – sverting av folk som pedofile. Ordet har som mål å stoppe kritikken, for ingen har vel et ønske om å stemple andre som pedofile hvis de ikke er det.

 

 

Hadde jeg kalt Tjomlid for “pedo-Tjomlid”, ville jeg skjønne at folk mener jeg sverter han som pedofil. Men det har jeg ikke gjort – jeg overlater heller den type oppførsel til Øivind Bergh.

 

 

Netthets og prosessen som eskalerer til stalking.

Øivind Berghs entusiasme besettelse av meg startet rett etter jeg kom ut med denne artikkelen i 2012.

På den tiden brukte jeg noen ganger å kommentere forskjellige tråder på Facebook, og der kom alltid Bergh inn med kommentarer som: «Der kom Fallet på nett, og jeg kan glede han med at han aldri mer vil få gå i fred på nett”, eller “Jeg og mine venner har svært god oversikt over dine bevegelser på nett”.  “Han får ikke lov til å gå i fred på nettet heretter”, etterfulgt av for eksempel  “Det er ikke straffbart og forfølge Fallet på nett”, var ord jeg ble vant til å se fra Bergh.

La oss se på Berghs siste påstand ut fra engelsk lov, da det er landet hvor jeg bor:

Whilst there is no strict legal definition of ‘stalking’, section 2A (3) of the PHA 1997 sets out examples of acts or omissions which, in particular circumstances, are ones associated with stalking. For example, following a person, watching or spying on them or forcing contact with the victim through any means, including social media. -The Protection of Freedoms Act 2012, CPS.GOV.UK

Det er altså naturlig nok definert som stalking hva Bergh gjør når han sier han forfølger meg på nett.

Men Bergh stoppet ikke der – langt i fra.

Derimot så begynte han å stjele bilder av meg og legge de ut på sosiale medier .

 

Å stjele portrettbilder av andre for så å legge de ut på nettet er klart ulovlig:

Bilder som viser en eller flere bestemte personer, altså bilder der de enkelte personene er hovedmotivet kalles også portrettbilder. Derom du skal publisere slike bilder på nett eller dele dem med andre (selv om det er i lukkede grupper), må du ha samtykke fra den eller de som er avbildet før bildet publiseres. –Datatilsynet

Dette gjaldt og andre han la for hat. Han delte i “vi-form” deres bilder og private adresser rundt på nettet.

 

Igjen, ikke helt innenfor lovens rammer:

Brudd på personopplysningsloven: Personopplysninger er opplysninger eller vurderinger som kan knyttes til deg som enkeltperson, slik som navn, adresse, telefonnummer og helseopplysninger. Også opplysninger om atferdsmønstre er også regnet som personopplysninger, som hvor du beveger deg i løpet av en dag. Å publisere personopplysninger er i utgangspunktet ikke tillatt uten samtykke fra den det gjelder. -Fri Fagbevegelse, Slik er dine rettigheter på nettet

Så eskalerer det til en ny dimensjon. Sammen med bloggeren Tor Jørgen Næss kunne jeg se de skrive om hvordan de hadde tenk å kontakte min arbeidsgiver.

 

For dem som ikke kjenner til Næss, er han en blogger som utenom å skrive om hvordan han har tenkt å kontakte min arbeidsgiver, også har som vane å lenke til min arbeidsgiver i sine bloggposter. Her er et lite utdrag fra en av hans bloggposter, hvor han skriver om det å kontakte arbeidsgiver til de man er uenig i:

Å kontakte arbeidsgivere er en uting. Den enkelte ansatte er sårbare, fordi det kan skape gnisninger i forhold til ledelsen, samtidig som det blir et irritasjonsmoment, fordi travle ledere bør ha annet å gjøre enn å besvare meningsløse klager fra dilettanter og premiekverulanter.

Selvinnsikt…

 

Fra nettstalking til direkte kontakt

Tilbake til hemningsløse Bergh. Det neste nå var trusler om å komme på min jobb for å trakassere meg. Dette skjedde på åpne Facebook grupper eller blogger.

Men jeg tror det er på tide å oppsøke min familie i Cambridge (en av dem er faktisk en ganske solid vaksineforsker…) og så ta en tur innom frisørsalongen Urban Hair og konfrontere denne sykdomsforkjemperen og pedosverteren med noen spørsmål. – Øivind Bergh

Det at en stalker oppsøker offeret  er et avgjørende kjennetegn påtalemakten legger vekt på ved stalking:

Harassing BehaviourMatters to be considered include: The suspect is physically present at the victim’s home, workplace or place where they can regularly be found; TheProtection of Freedoms Act 2012, CPS.GOV.UK

Det var langt fra en enkeltforeteelse og som loven sier er det er den samlede effekten av forfølgelsen retten skal legge vekt på, istedenfor å se på konkrete enkelthendelser.

Section 7 defines a course of conduct as being on at least two occasions. Harassment is not defined but includes conduct causing alarm or distress. It is confirmed as including speech. -The Protection of Freedoms Act 2012, CPS.GOV.UK

Ved stalking er det viktig å dokumentere hva som skjer, men omfanget av Berghs toskete oppførsel er så enormt det ikke nytter ikke å vise til alt i en artikkel. Men, istedenfor en endeløs rekke skjermdumper kan heller videoen under vise litt av hva som skjer.

Dette er kun fra en av de mange Facebookgruppene hvor Bergh er å finne, og som videoen viser er det endeløst med eksempler hvor han truer med å oppsøke meg på jobb eller oppfordrer andre til å gjøre det:

 

 

 

Som sagt, truer ikke Bergh med å selv oppsøke meg på jobb, oppfordrer han andre til å gjøre det for å trakassere meg eller mine kollegaer.

 

Når politiet gjennomgår bevismateriale for å finne ut om handlinger kan beskrives som stalking, legges det blant annet vekt på nettopp det å oppfordre andre til å delta i trakasseringen:

The suspect may have:
encouraged other people to assist in the stalking or harassment (whether they are conscious of their involvement or not); -The Protection of Freedoms Act 2012, CPS.GOV.UK

Trakasserende oppførsel er som loven sier blant annet dette:

Matters to be considered include:
the harassing behaviour is being directed against people surrounding the victim (for example, partner, family, friends, children, neighbours and work colleagues); -The Protection of Freedoms Act 2012, CPS.GOV.UK

  • Harassment (section 2): a summary only offence, carrying a maximum of six months’ imprisonment and/or a level 5 fine;
  • Stalking (section 2A): a summary only offence, carrying a maximum of six months’ imprisonment and /or a level 5 fine;
  • Fear of violence (section 4): an either way offence, carrying a maximum of five years’ imprisonment and/or a fine on indictment;
  • Stalking – involving fear of violence or serious alarm or distress (section 4A): an either way offence, carrying a maximum of five years’ imprisonment and/or a fine on indictment,

https://www.cps.gov.uk/legal-guidance/stalking-and-harassment

 

Når alt dette er sagt, så vil jeg allikevel påpeke jeg noen ganger faktisk er enig med Øivind Bergh.

 

 

Oppdatering 06.10. 2018: Øivind Berghs totale mangel på selvinnsikt kommer jevnt og trutt til syne på sosiale medier.  Eventuelt så sitter han å snakker til speilet.

 

Les mer: Faktasjekk av Øivind Berghs artikkel hos Radikal Portal

Denne  artikkelen kan fritt republiseres.