Øivind Bergh fra Havforskningsinstituttet i Bergen, har i årevis holdt på med personangrep mot meg og andre som har kommet med kritikk av Gunnar Tjomlids nå 120 bloggposter om pedofili, barn og overgrep. Uke etter uke, år etter år bedriver han denne virksomheten i sosiale medier, men også ved hjelp av noen få nettsteder som tar hans sjikane inn i varmen.

Radikal Portal er et slikt sted, og i en verden fylt av fake news lot de Bergh slippe til med en artikkel kalt “pedosverterne”.

Å bli beskyldt for å sverte andre som pedofile er et  personangrep, eller ad hominem som tankefeilen kalles – en særdeles lat retorisk form, hvor motstanderens karakter blir angrepet isteden for påstandene som fremsettes.  Målet er å lage en fremstilling som gjør motstanderen til en lite troverdig person. En slags bærer av fake news.

Niels Christian Geelmuyden er en statsviter, forfatter og skribent som har fått oppleve denne type “argumentasjon” fra Bergh. Som Geelmuyden skriver hos journalisten: “Etter å ha karakterisert meg som en alvorlig sinnslidende, blind og hundegalskap-rammet løgner, påstår Bergh at jeg har en lei tendens til å diskreditere, fornedre og fornærme mine meningsmotstandere.”

Når den samme professor karakteriserer en kritisk journalist som lidende av rabies og paranoia, ledes assosiasjonene hen til hvordan opposisjonelle tradisjonelt behandles i totalitære regimer. Kombinert med at nær sagt ingenting av det Bergh skriver medfører riktighet, finner jeg grunn til å anmode norske avisredaksjoner om å undersøke hvilke bånd som finnes mellom forskning og næringsinteresser på dette forsømte samfunnsområdet. -Journalisten, “SKUP-pris til den som vil

 

“Nær sagt ingenting av det Bergh skriver medfører riktighet”, skriver Geelmuyden..

 

 

 

 

Faktasjekk av Øivind Berghs artikkel "pedosverterne"

 
Bakgrunn

Gunnar Tjomlid har 120 artikler hvor han har skrevet om aspekter tilknyttet pedofili, og jeg viste til at mye av hva han skrev er pedofili-aktivisme. Bergh hevder jeg da sverter Tjomlid som pedofil og skrev en artikkel om det som ble publisert av Radikal Portal.


 
Påstand nummer 1 fra Øivind Bergh:

“Bloggene ”Garden of Serendipity”, ”Infiltered Perception” og ”The Beam” ble senteret for kampanjen mot Tjomlid og humanetikerne. Alle drives av Dag Fallet,”

Faktisk delvis korrekt.

Jeg har aldri drevet Infiltered Perception, så 2 ut av 3 er korrekt.  Det var heller ingen kampanje, kun bloggposter jeg skrev som ble delt.

 

Påstand nummer 2 fra Øivind Bergh:

“Tilsvarende ble Tjomlid beskyldt for å ville tillate sex med dyr, og å ville ha seksuell lavalder på 12 år.”

Faktisk nesten feil.

Det var ikke beskyldninger om at Tjomlid ønsket å tillate sex med dyr, derimot var det henvisninger til hvor han argumenterte for det. For eksempel her hvor Tjomlid siterer og linker til en artikkel som  heter “Ikke forby dyresex”. Innholdet står i samsvar med tittel, og Tjomlid skriver det gleder han at artikkkelforfatter ser ut til å dele hans meninger omkring den nye loven mot dyresex.

Det var heller ikke beskyldninger om at Tjomlid ville ha seksuell lavalder på 12 år, slik Bergh fremlegger det, men dokumentasjon på at han ønsket det (se og svar på påstand 6).

Jeg er i stor grad enig med Staff, selv om jeg vil sette en seksuell lavalder på 12 år med tilhørende praksis som i Nederland.  – Gunnar Tjomlid, “Hysteri om Lommemannen

 
Påstand nummer 3 fra Øivind Bergh:

“Alle angrepene dreide seg om eldre Tjomlid-blogger. Tjomlid hadde forlatt temaene rundt pedofili og seksuell lavalder flere år før, og skrev på dette tidspunktet, fra 2011 og framover, mest populærvitenskap om medisinske og andre emner.”

Faktisk fri fantasi.

Året var 2012, ikke 2011 slik Bergh skriver. Det dreide seg heller ikke kun om eldre blogger, for Tjomlid hadde så langt fra forlatt temaene flere år før.

Her er for eksempel 15 bloggposter Tjomlid skrev om dette de to årene før jeg først skrev om saken, i november 2012. Siden den tid har han skrevet mange fler:

  • 1. [10.04.2010] Håpløst EU-utspill om seksuelt misbruk av barn
  • 2. [15.04.2010] Barneporno er ikke hva det en gang var
  • 3. [21.04.2010] Den Røde Knappens effekt betydelig overdrevet
  • 4. [21.05.2010] Ettersøkt pedofil knyttes til døde barn -ish
  • 5. [29.05.2010] Pedofili-søppel fra Dagbladet og VG
  • 6. [29.06.2010] Sexjakt på Internett
  • 7. [30.09.2010] Bare 1,7% av domener på skandinaviske sensurlister inneholder barneporno
  • 8. [26.02.2011] Penn & Teller’s Bullshit – Teen Sex
  • 9. [25.03.2011] Noen tanker om ansvarliggjøring og seksuell lavalder
  • 10. [03.05.2011] Når voksne kvinner blir barn
  • 11. [03.06.2011] Fører nettporno til flere overgrep?
  • 12. [23.06.2011]  Jeg vil ha min apesex i fred!
  • 13. [18.05.2012] Seksuelle overgrep mot en blyantstrek
  • 14. [15.06.2012] Svenske frikjent for «manga-barneporno»
  • 15. [18.10.2012] Vitenskapsblogger advarer nå foreldre
 
 
Påstand nummer 4 fra Øivind Bergh:

“Fallet angriper den internasjonale humanistbevegelsen, inklusive Human-Etisk Forbund. Humanistbevegelsen beskyldes for å ha som mål å normalisere ikke bare pedofili, men også nekrofili og sex med dyr.”

Faktisk halvveis fri fantasi.

Jeg påpekte at International Humanist and Ethical Union, som er den internasjonale paraplyorganisasjonen for human-etikerne, blant annet har gitt humanistpriser til personer som f.eks satt i styret hos det pedofile magasinet “Pedika”, så det stemmer når Bergh hevder jeg beskylder dem for normalisering av pedofili. Enhver organisasjon som hadde funnet ut slikt hadde umiddelbart trukket prisen tilbake.

Human Etisk Forbund hadde en intens promotering av Tjomlid og hans blogg, som har en stor mengde stoff som er til støtte for pedofiles sykdomsbilde. Det var forbundet fullstendig klar over, men valgte å svare på kritikken med personhets og trusler om rettsak, så det er korrekt at også HEF beskyldes for en normalisering av pedofili.

Jeg gjorde oppmerksom på Tjomlids bloggpost om nekrofili og de om dyresex, men det var for å vise holdninger som kom frem i hans bloggposter. Tror ikke engang HEF kjente til dem, og har absolutt ingen tanker om at forbundet vil normalisere nekrofili eller sex med dyr. Det er bare noe Bergh har funnet på.

 

Les mer: En Radikal Portal for Øivind Berghs netthets
 
 
Påstand nummer 5 fra Øivind Bergh:

“Et gjennomgående trekk ved Fallets blogger er en påfallende tendensiøs sitering av Tjomlid. Et isolert sett frastøtende avsnitt i en blogg om et avskyelig fenomen, nekrofili, ble utlagt alene, på en slik måte at det så ut som om Tjomlid mente at slike handlinger var likegyldige og måtte være lov, siden han skriver at liket bare er en død ting. Fallet unnlater å sitere konklusjonen, der Tjomlid skriver at slike handlinger bør være forbudt av hensyn til de levende.”

Faktisk nesten fri fantasi, nok en gang.

Tjomlid var høyst usikker i sin konklusjon, og Bergh tendensiøse referat unnlater å vise til det. Jeg viste til Tjomlids holdninger, at han ikke ser noe “moralsk galt med å ha sex med et lik, med hensyn til liket i seg selv.” Når Tjomlid deretter beskriver et lik kun som en “verdiløs gjenstand“, så var den motbydelige tankebanen mer viktig for meg å legge vekt på en hans  usikre “Tror jeg” konklusjon. Det er ingenting tendensiøst med det slik Bergh påstår.

Her er hva Tjomlid skrev, hvorav jeg la ut første avsnitt:

Skjermdump fra Gunnar Tjomlids bloggpost “Nekrofili-et seksuelt overgrep mot liket?”
 
 
Påstand nummer 6 fra Øivind Bergh:

“Tjomlids holdning til lavalder var at han antydet at Nederlands lov kunne være bedre enn den norske. Her er lavalderen differensiert, slik at unge som debuterer med hverandre ikke straffes som lovbrytere, mens overgrep fra voksne mot barn er strengt forbudt, som i Norge. Det er en helt annen holdning enn Fallet tilla Tjomlid. Nederland er definitivt ikke et land uten rettsvern for barn.”

Faktisk helt feil igjen.

Dette er igjen helt feil fra Bergh og ikke minst Tjomlid. Her er hva Tjomlid har skrevet angående Nederlands seksuelle lavalder, og som man ser av beskrivelsen så er ikke overgrep fra voksne mot barn strengt forbudt, slik som Bergh hevder:

I Nederland er den absolutte seksuelle lavalder 12 år. En jente eller gutt på 12-15 år kan altså ha sex med en eldre part om de selv ønsker dette. Samtidig er det slik at man kan straffes for å ha sex med et barn under 16 år hvis barnet eller foreldrene mener den eldre part har utnyttet barnet på noe vis.

Problemet er at ingen av dem har oppdatert seg på seksuell lavalder i Nederland. Det Tjomlid refererer til er en lov som forsvant for over 15 år siden, i 2002.  Siden da har landet hatt 16 år som sin grense. Ikke 12 som både Tjomlid og Berghs rotete artikkel ser ut til å hevde.

Dette særskilte vernet for unge som debuterer med hverandre har jeg heller ikke utelatt å vise at Tjomlid nevner, slik Bergh påstår.  Bergh driver bare med svært så selektiv referering.

Her kan man se jeg viste til det –  kun et lite avsnitt nedenfor der Bergh valgte sin tendensiøse referering fra.

Skjermdump fra egen blogg – “Normaliseringen av pedofili i den sekulære bevegelse”
 
 
Påstand nummer 7 fra Øivind Bergh:

“Fallets viktigste kilde i kritikken av Tjomlid er Judith Reisman”

Faktisk fri fantasi nok en gang.

Jeg har 14 bloggposter om dette med over 300 kildehenvisninger. Reisman ble brukt 3 ganger i den første, og en gang i den andre jeg skrev, så bruken av henne som kilde kan vel knapt beskrives som statistisk signifikans utfra hvilken som helst målestokk. Bergh bare finner på ting.

 

Påstand nummer 8 fra Øivind Bergh:

“Kampanjen mot Tjomlid er noe av det styggeste vi har hatt på nett i Norge. Med systematisk sitatfusk koblet med en pseudoakademisk tone, og den systematiske bruken av en så suspekt kilde som Reisman, er Dag Fallets nettmobbing direkte farlig.”

Faktisk bare udokumentert slander.

Berghs utslitte argument om systematisk sitatfusk mangler dokumentasjon fordi det er løgn. Det har og tidligere vært debunket i denne bloggposten. “Den systematiske bruken av Reisman som kilde” – se svar på påstand 7.

 

Påstand nummer 9 fra Øivind Bergh:

“Selv om Fallet, i motsetning til Hanssen, aldri tok til orde for voldsretorikk, inspirerte hans blogger til det. Tjomlid måtte se tegninger av seg selv spredt på sosiale medier, der han ble voldtatt av afrikanere.”

Faktisk fri fantasi.

Tegningen av Tjomlid, er helt urelatert til meg og denne saken. Den har ikke noen som helst forbindelse. Les Nettavisens artikkel om saken, og man vil se hvor desperat Bergh er i sitt forsøk på lage et karakterdrap.

 


 
Konklusjon – Faktisk bare en våsete artikkel hvor fakta gir et helt annet bilde enn hva artikkelen påstår

Som man ser så er Berghs artikkel kun et desperat forsøk på å lage et karakterdrap. Kjennetegnet er mangel på dokumentasjon. Berghs bare finner på ting, kommer med personlige utsagn og drar de merkverdigste tråder sammen til noe helt absurd. Det hele minner sterkt om hva den politiske forsker Michael Barkun beskriver som prinsipper ved konspirasjonsteorier – ingenting skjer ved et uhell, ingenting er som det ser ut og alt er forbundet.

Man kjenner utrykket «den store løgnen» fra Hitler og Gobbels, og i Charles Murrays artikkel “How to Accuse the Other Guy of Lying with Statistics” kan vi se hvordan konseptet blir brukt hvis man vil diskreditere en motstander. Som han skriver: “If you can get your accusation into one important outlet, you can start a chain reaction. Others will repeat your accusation, soon it will become the conventional wisdom, and no one will remember who started it. Done right, the Big Lie can forever after define the target book in the public mind.

Det er hva Bergh gjør når han i det uendelige bruker ord som “grovt sitatfusk”, eller vier 30 % av sin artikkel til en av ca 300 kilder jeg har brukt – en kilde som da har har homofobiske holdninger.

Denne kilden kan lett kritiseres for mange av hennes synspunkter. Jeg er selv  kritisk til mye av hva hun kommer med , men Berghs betraktninger av henne er totalt mislykket. For han greier ikke å finne den enkle, logiske kritikken av hennes arbeide, så nok en gang må han ty til fri fantasi for å få frem hva han ønsker å oppnå.

For eksempel – når Bergh påstår at hun har skrevet en bok som heter ”The Pink Swastika” og at hun hevder at utryddelsene av homofile under andre verdenskrig aldri fant sted, så er begge deler løgn.

Hadde Bergh derimot giddet å lese hva han linker til om henne, til vil han se  sine påstander falle sammen. Hun hevder nemlig nøyaktig det samme som konsensus på området viser. «..10,000 German homosexuals were sent to work camps, 6,000 died and 4,000 were released .», skriver hun i artiklen Bergh linker til.

Men dette har uansett ingenting med hva jeg brukte henne som kilde til.

Min bruk av henne gjaldt seksuelt misbruk av barn og Kinsey-rapportene, og i den saken finnes det vel  vel knapt en amerikansk avis som ikke har brukt henne som kilde . New York times, Washington Post, LA-Times og Chicago Tribune er noen av dem som da benytter seg av Berghs “groteske kildebruk”.

Men for Bergh er denne kilden særs viktig – det mens han totalt ignorerer Tjomlids utstrakte bruk av norske og internasjonale pedofile nettsteder, eller forskning fra pedofili-aktivister som kilder.

For eksempel her, hvor Tjomlid bruker et norsk pedofilt nettsted som kilde. Artikkelen han linker til  maler et bilde av den stakkars pedofile som blir møtt med fordommer og hat, mens alt de egentlig gjør er bare å elske barn. Og, det er ikke småtterier vi kan lese fra Tjomlid i avsnittet hvor han henviser oss til den pedofile nettsiden:

 

 

Det er ikke en enkelthendelse at Tjomlid forsøker å skille mellom vold og “sex” når det gjelder dette, og det pedofile nettstedet som han der linker til legger stor vekt på det samme.

Det en vanlig teknikk man ser innen pedofili-aktivisme, og Tjomlids blogg er fylt av denne type argumentasjon. For eksempel i denne bloggposten hvor Tjomlid faktisk og skriver det finnes finnes mange situasjoner hvor “seksuelle forhold” med barn kan være helt ufarlig og kanskje også positivt for barnet. At overgrep beskrives som noe som kan gagne både den voksne og barnet er igjen vanlig innen pedofili-aktivismen.

Og bare så du vet det,  det er i følge Tjomlid din skyld at barn får negative ettervirkninger av overgrep. Ikke overgriperen:

 Men jeg kan ikke se logikken i at en isolert sett uskyldig seksuell handling skal kunne påføre skade. Nei, det er den andre delen – tvang, misbruk av tillit og eventuell frihetsberøvelse, som påfører skade. I tillegg kommer da den etterfølgende psykologiske voldtekt fra foreldre, støtteapparat, media og samfunnet generelt. Samfunnets kollektive redsel for seksuelle handlinger hvor barn er involvert er i mine øyne den største årsak til de negative ettervirkninger en slik opplevelse måtte gi. (Jeg ser da selvsagt bort fra rent voldelige handlinger med fysisk ødeleggende og smertefull penetrering og andre grusomheter.) -Gunnar Tjomlid, “Hysteri om Lommemannen

Nettstedet bruker han som kilde flere ganger –  noe han lett flåser bort på denne måten: “Ah, men jeg har visst også lenket til et norsk nettsted som heter pedofili.info tre ganger. Og på det nettstedet forsøker de å normalisere pedofili. Dette er grusomt, i følge mine mest rabiate kritikere.

Ja det er grusomt, og  at han linker til en artikkel hvor det står at det er logisk at voksne blir seksuelt tiltrukket av barn da de er så “glatte og smidige i kroppen“, er ikke noe mindre grusomt. 

Dette er et nettsted som hevder at barn kan gjøre et informert samtykke til sex med en voksen, og at pedofiles unike forståelse av barns seksuelle behov medfører samtykke uansett ikke er nødvendig .

Behøver ikke samtykke..

Urovekkende, for å si det mildt. Mest sannsynlig er det ulovlig.

Romerikes Blad brukte nettsiden som kilde en gang, og beklaget raskt når de så hvilken feil de hadde gjort.

For her snakker vi om en nettside som sammenligner pedofiles «undertrykkelse» med jødeforfølgelsen under andre verdenskrig.

Vi snakker om en nettside som  hevder at løsningen på å beskytte barn, er å la dem bli lært opp gjennom seksuell praksis med pedofile.

Ett av mange sitat fra siden kan være dette:

«Jo, det finnes pedofile som er tiltrukket de på fire også. Behovet for kroppskontakt kjenner ingen alder. Da gjelder det bare å ta ekstra hensyn og være ekstra forsiktig. “

En av de som driver nettsiden fikk sparken fra sin jobb i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. De sier det vil skade etatens omdømme om Bufdir knyttes til holdninger som de det gis uttrykk for på nettsiden, noe som er forståelig.

Ikke et ord fra Bergh om dette, selv om han utmerket godt vet at Tjomlid bruker nettstedet som kilde flere ganger. Heller ikke et ord om alt det overgrepsstøttende stoffet som finnes hos Tjomlid.

Eventuelle negative ettervirkninger av seksuell handling mellom eldre/yngre er i stor grad en effekt av samfunnets fordømmelse av handlingen, ikke handlingen i seg selv. Ettervirkningene er også i de aller fleste tilfeller ikke-eksisterende eller svært små, og samfunnets kollektive fordømmelse av slike forhold/handlinger er derfor ikke forsvarlig. – Tjomlid  i kommentarfeltet i sin artikkel “En pedofil jævel”.  Advarsel: Artikkelen inneholder link til det pedofile nettstedet IPCE, samt forskning fra pedofili aktivister.

 

Tjomlid selv, ja han inntar sin vanlige offerrolle. Han er krenka.

 

 

Men Tjomlid er langt fra noe offer her. Derimot har han sluppet ekstremt lett unna sine overgrepsstøttende ord.

Ord som aldri har trengt verken tendensiøs sitering eller sitatfusk for å gjøre dem mer sjokkerende. Men Tjomlids ord trenger et nettroll eller ti – som kan avspore når presset blir for mye.

 

 

Bilde: China Marks – Liar.  Asian American Arts Centre