Det er lørdagskveld i hagen og de siste solstrålene lander elegant på det blomstrende plommetreet. Raskt leser jeg en studie som nylig ble publisert i BJM. Den viser at de aller fleste som blir diagnosert med coronavirus er asymtomatiske. De får ingen symptomer av viruset.

Lengre ned i hagen står et sitrontre som ser ut til å ha overlevd vinteren. Synet får meg til å tenke på turer til Italia. Dette vakre landet hvor folk sto på sine balkonger og sang til hverandre, forrige lørdag.

Nå synger de ikke lengre i Italia.

 

Hva skjedde i Italia?

John Ioannidis er en pioner innen metaforskning (forskning på  forskning), og kom i 2005 ut med en studie som ble den mest nedlastede noensinne hos det vitenskapelige tidskriftet PLOS. Den viste at over 90% av all medisinsk forskning som leger bygger sin viten på, er direkte feil eller har store svakheter.

Man kunne mulig forestille seg at en studie som dette ville bli utsatt for massiv kritikk, men det skjedde ikke. Studien er  bunnsolid og er i dag å oppfatte som en grunnpilar innen feltet metaforskning.

Ioannidis har løpende gjennomgått data som kommer inn omkring coronaepidemien. I hans artikkel “A fiasco in the making? As the coronavirus pandemic takes hold, we are making decisions without reliable data“, går han gjennom data, eller rettere sagt mangelen på data som myndighetene nå bygger sine avgjørelser på. Han kaller det en mulig “once-in-a-century evidence fiasco”.

I videoen under kan du se hva han forteller om Italia – et land med sykehus som hvert år på denne årstiden opererer under 95-100 % kapasitet. De er med andre ord til enhver tid på randen av kollaps. Dette, og en blanding med andre unike faktorer skapte det Ioannidis beskriver som den “perfekte storm”.

Dersom du undres på italias nåværende situasjon, er hele intervjuet å anbefale. Du blir tatt med på en reise hvor han beskriver en verden fylt av myndigheter som  tar ekstreme valg basert på svært så usikre data.

 

 

 

Italias tilstand blir brukt som et yndet eksempel på hvor galt det kan gå dersom man ikke følger myndighetenes formaninger.

Men nå er ikke dette noe nytt fenomen. Vestlig media presenterer stadig informasjon om et overbelastet helsevesen på randen av kollaps. Spesielt fremtredene blir dette i influensaperiodene.

Vi hører knapt om det og har aldri blitt satt under lockdown på grunn av det, så vidt jeg kan erindre.

Som den tidligere leder av Nordic Cochrane, professor Peter C. Gøtzsche, skrev 8 mars i BJM:

What if the Chinese had not tested their patients for coronavirus or there had not been any test? Would we have carried on with our lives, without restrictions, not worrying about some deaths here and there among older people, which we see every winter? I think so.

 

Helsesystem på randen av kollaps – gammelt nytt

Italias helsesystem som balanserer helt på grensen til sammenbrudd kan man lese om i en artikkel fra 2018:

Italy is in the grip of its worst flu season in 14 years. The outbreak has contributed to a severe shortage of blood in hospitals across Italy, as donors stay at home. Some operations have had to be postponed and donation centres are considering offering free flu shots to donors who make it in

Eller denne fra samme år:

Milano, intensive care to collapse for the flu: 48 seriously ill patients have already been postponed.

Difficulty in welcoming new patients, reservations suspended for bed-places for resuscitations destined to welcome the sick after operations, extraordinary shifts (unpaid) for doctors and nurses called back from holidays. Appeal of doctors to the Region (Lombardy).

England, 2018:

NHS crisis: A&E chiefs from 68 hospitals warn patients are ‘dying in hospital corridors’ amid ‘intolerable’ safety risks.

England, 2019:

NHS on the cusp of collapse.

USA, 2000:

This year’s wave of influenza has become widespread across the nation, overwhelming emergency rooms in cities from Boston to Los Angeles, filling hospital beds and forcing postponements of operations as staff members turn to treating the rising number of flu patients.

USA, 2018:

Hospitals Overwhelmed by Flu Patients Are Treating Them in Tents

The 2017-2018 influenza epidemic is sending people to hospitals and urgent-care centers in every state, and medical centers are responding with extraordinary measures: asking staff to work overtime, setting up triage tents, restricting friends and family visits and canceling elective surgeries, to name a few.

Og slik kan man fortsette verden rundt. Et helsevesen med overbelastede sykehus er lett å tippe over kanten. Det skjer hvert år. Men vi stenger aldri ned samfunnet av den grunn.

 

Medias manglende ansvarsfølelse

Sensasjonalismen hos media har nådd uante høyder, og det synes som de har mistet alle skrupler, etikk og enhver forståelse for kritisk tenkning. Avvikende kasus fremmes som normen. Vi leser om unge friske  uten grunnsykdom som legges på respirator og dør. Det er tydelig vi skal manipuleres til å tro dette er et virus som rammer helt uvilkårlig, forøvrig stikk i strid med fakta.

Man bør bemerke seg de små retoriske nyansene som utnyttes når medias retorikk benyttes for å skremme. En av disse “nyansene” er “Died with coronavirus” og”died from”.

Selvsagt kan enhver sykdom ramme hvem som helst, slik både influensa og kreft også gjør. Det handler om “loven om store tall” – når noe, slik som Covid-19 blir målt i store nummer vil man alltid finne disse avvikene.

At en tenåring, sykepleier eller lege dør av korona blir således ikke usannsynlig. Nøyaktig det samme skjer i de årlige influensasesongene. Selvsagt er dette trist, men det er altså ikke noe unikt fenomen for coronapandemien.

Når du leser skrekkhistorier om hvordan pasienter med Covid-19 dør, hva tror du egentlig skjer når influensapasienter dør?

At en frisk tenåring dør av Covid-19 er ikke representativt for hva som skjer. En studie fra Italia viser at 99% av de som døde hadde underliggende sykdommer og er hovedsakelig eldre mennesker.

Nøyaktig som ved den årlige influensaen.

Men media ser sitt snitt til å lage sensasjonelle artikler. Shock horror “Stor økning i antall smittede”. “Tallet på døde stiger kraftig”.

Yes, god damn it, det er et virus. Det er helt naturlig at det blir en økning. Flere blir og nå testet for det. Bell-kurven forklarer dette, hvordan virus får en økning for så å flate ut. Forvent ikke noe annet.

Men stengingen av samfunnet er medvirkende til at vi har så lave dødstall, så hold deg hjemme. Sies det.

Sjelden har et falskt dilemma vært så åpenbart. Vær hjemme og redd liv, eller gå ut og det motsatte vil skje.

Som om økonomisk nedgang ikke er relatert til helse.

 

Økonomi og helse

Det finnes et argument som forteller at en økonomisk nedgang gir færre dødsfall i trafikken, da det er færre folk som bruker bilen. Det medfører videre en nedgang i personer med luftveisproblemer som astma osv, samt at folk drikker i tillegg mindre alkohol ved nedgangstider som en følge av redusert økonomi. Likevel vil totalsummen av data vise en enorm negativ effekt på folks helse. Man kan med andre ord ikke trekke ut enkeltsegmenter i slike komplekse situasjoner og omstendigheter.

En studie som i 2015 ble publisert i Lancet Psychiatry, så på forholdet mellom arbeidsledighet og selvmord globalt i årene 2001-2011. Studien fant at arbeidsledighet medførte 45 000 selvmord årlig. Av 233 000 sevmord per år var ett av fem relatert til arbeidsledighet.

En studie fra Irland viser 17.2% økning i dødsfall fra hjerte og karsykdommer etter den økonomiske nedgangen i 2008, og samsvarer med andre studier på området. En rapport fra  70 land i perioden 2008-2010, fant at den økonomiske nedgangen medførte over 260 000 ekstra dødsfall av kreft.

Selvmord som følge av lockdown øker allerede – hjelpeorganisasjoner innen mental helse sier de ikke greier å ta imot alle som søker hjelp nå.

Dessverre blir det feil å sammenligne dagens økonomiske situasjon med krisen i 2008-2010. Dagens situasjon befinner seg i en helt annen kategori, hvor cracket i 1929 er mer sammenlignbart.

Situasjonen våre myndigheter har satt oss i mangler sidestykke i historien. Folk flest har ingen anelse hvilke monumentale utfordringer som venter oss. Men man trenger ikke være rakettforsker for å skjønne at dødligheten fra tiltakene vil være enormt mye større en hva forkjølelseviruset Covid-19 kunne forårsake. Våre myndigheter har tatt livsgrunnlaget fra en eller flere generasjoner unge mennesker. Dette for å redde en liten andel kronisk syke og eldre. Kronisk syke og eldre som man kunne beskyttet ved å isolere dem. Hvis de ønsket.

Det er et sunnhetstegn dersom du allerede er rasende. Fortvilelsen kan du spare til senere.

 

 

Andre konsekvenser av udugelige politikere sine avgjørelser

Når man ser hvordan verden faller i grus for tiden, er det grunn til å rope høyt ut om hvor lite intelligente de som styrer er. Deres avgjørelser fortjener hån. Forakt.

Hva er konsekvensene av deres handlinger?

For eksempel et overvåkningssamfunn hvor menneskers mørke sider kommer frem. Kanskje som en reaksjon på hvordan vi nå må holde god avstand til hverandre. De andre.

Førsteamanuensis ved Institutt for Privatrett, ved Universitetet i Oslo, Marte Eidsand Kjørven, viser dette godt i sin artikkel “Redd for Corona? Anmeld naboens barn“:

Folk har tilpasset seg en ny og totalitær hverdag så raskt at de roper på mer inngripende tiltak, bøter og sanksjoner. Den hjertevarme coronadugnaden er i ferd med å utvikle en ny og mørkere side.

 

I Cambridge hvor jeg bor surrer en flue dovent mens media forkynner at arbeidsledigheten nå har oversteget 30-tallets depresjon. Matstasjoner som deler ut gratis mat går stadig tomme.

Og i Italia synger man ikke lengre.

For nå er det frykt for fremtiden og sosial uro som der vokser frem – som en naturlig kjedereaksjon av uker i lockdown. Snart får vi vite hvordan myndighetene vil bruke politi og militære mot sin egen befolkning. De drakoniske lovene vil senke seg over oss som en klam hanske.

Salvatore Melluso, prest ved en kristelig veldedighetsorganisasjon i Napoli sier:

They are no longer singing or dancing on the balconies. Now people are more afraid – not so much of the virus, but of poverty. Many are out of work and hungry. There are now long queues at food banks.

 

Facebook vil ikke bli fylt opp i kveld med nye videoer av italienere som synger og danser på sine balkonger.

 

 

 

Bilde: The Guardian. “Three weeks of lockdown in Italy has given us vital perspective – and small comforts

  •  
  •  
  •  
  •  
  •