I Japan finnes det et begrep som heter kodokushi. Det er et uttrykk som kom på 80-tallet som følge av at landet hadde en periode med økonomiske problemer og en økning i antallet eldre personer. Kodokushi, eller ensom død, refererer til et  fenomen hvor eldre dør alene og forblir uoppdaget i lang tid.

I en periode hvor nye ord og uttrykk blir en vanesak å bruke, slik som lockdown, selvisolasjon og sosial distansering, får man bare håpe ikke kodokushi og blir ett av de.

 

 

 

 

 

Sosial distansering og helse 

En nylig publisert studie i JAMA Psyciatry ved navn “Suicide Mortality and Coronavirus Disease 2019 – A Perfect Storm?“, viser til en rekke faktorer som medfører den sosiale distanseringen kan føre til selvmord.

Ledende teorier om selvmord understreker nøkkelrollen som sosiale forbindelser spiller i selvmordsforebygging,” skrev forskerne. “Personer som opplever selvmordstanker, kan mangle tilknytning til andre mennesker og kobler seg ofte fra andre når selvmordsrisikoen stiger.”

I tillegg nevner studien risikofaktorer som økonomisk stress, nedsatt tilgang til religiøs støtte og hjelpepersoner i samfunnet, vanskeligere tilgang til psykisk helsevern, forverring av fysiske helseproblemer og ikke minst nasjonal angst.

Studien sier at døgnet rundt nyhetsdekning av coronavirus-krisen kan fungere som en “ekstra stressfaktor, spesielt for personer med eksisterende psykiske problemer.

 

 

Isolasjon og helse

Et av de første problemene mange vil møte på som følge av myndighetenes beslutning om å stenge ned samfunnet, er helseproblemer som følge av isolasjonen.

Sosial isolasjon har vist seg å føre til en høyere dødelighet fra de fleste sykdommer. Forandring i livstil som økt alkoholforbruk, dårligere kosthold og mindre aktivitet er årsak til 30% av dette. Studier av personer i alderen 50-81 år viser at innaktivitet som følge av isolasjonen også er en dødsfaktor i seg selv.

En nylig publisert studie av personer som har blitt satt i karantene i opptil 3 uker, viser økt forekomst av posttraumatisk stresslidelse, depresjon, angst og andre mentale lidelser. Den viste og at for mange ble det et kronisk problem. Derfor blir det som forventet når man daglig nå opplever medieoppslag som dette, hvor en 19 år gammel jente som var livredd for å bli satt i isolasjon tok sitt eget liv:

Få dager før hun ble funnet den 18. mars, advarte Owen pårørende om at hun ikke var i stand til å takle at “hennes verden lukket seg inn rundt henne, planer ble kansellert, og bli sittende fast inne” under den globale pandemien, ifølge rapporten.

I motsetning til hva mange vil anta så er det en økning av selvmord fra januar og ut mot sommeren. Det  medfører at påtvungen isolasjon på denne årstiden er en ekstra risikofaktor for de som er i faresonen med selvmordstanker. Slik som denne 15 år gamle jenta, som ikke greide å holde ut med alt stresset som isolasjonen påførte henne, og tok sitt eget liv.

Fra samme artikkel:

To elever ved en annen skolekrets nær Jo’Vanniis døde av selvmord de siste ukene, samtidig som eksperter advarer mot at sosiale distanseringsregler som hindrer folk i å reise ut eller se venner og kjære, har en skadelig effekt på mange menneskers psykiske helse.

Rapporter om selvmord som direkte følge av isolasjon har nå blitt en daglig del av bildet, slik som alle disse fra India. Hjelpeorganisasjoner verden over som jobber med problemet sier deres kapasitet er sprengt.

En av organisasjonene forteller at blant de 1519 innringerne som snakket om Covid-19, kommuniserte en av fem et ønske om å drepe seg selv. Angst eller stress var den største bekymringen for 43%, fulgt av helseproblemer for 25%, problemer i parforhold for 21%, og ensomhet eller isolasjon for 19%.

 

 

Ensomhet og helse

Ensomhet er spesielt påtrengende for de eldre, da de er mer utsatt for faktorer som utløser det.

Av personer over 67 år lever hele 35% alene, og ved 80 år er det en økning til 50%. Av de er en vesentlig høyere andel kvinner. Blant hele befolkningen er det 18% som lever alene.

Generelt så opplever mellom 6-8% kronisk ensomhet, men samtidig er det studier som forteller at hele 67% av unge mellom 18 og 29 ofte eller noen ganger føler seg ensom. Hos psykisk syke er det 80% som opplever ensomhet.

Helseproblemer i forhold til ensomhet er et stort problem, og i en kombinasjon med påtvunget isolasjon kan kombinasjonen lett bli katastrofal.

Ensomhet har blitt funnet å redusere den grå substansen i hjerne og ryggmarg, som styrer både syn og tankevirksomhet. Mange i isolasjon faller og inn i noe som kalles en “ontlogical krise”, hvor de mister virkelighetsoppfatningen og ikke er sikker på om de selv eller miljøet rundt de eksisterer.

Sviktende læreevne og hukommelse, Schizod personlighetsforstyrrelse, som blant annet kan føre til økning av selvmordstanker. Hjerneslag, alzheimer, hjerte og karsykdommer, søvnproblemer, fordøyelsesproblemer og redusert inntak av dopamin er andre  eksempler. Ensomhet kan og gi et raskere nedsatt sykdomsbilde ved mange eksisterende  sykdommer, som for eksempel kreft.

Ensomhet er faktisk så farlig for kroppen at den kroniske varianten har blitt funnet å være mer dødelig enn både røyking og overvekt.

 

 

Paradoksenes tidsalder

Et paradoks ved å sette folk i isolasjon nå, er hvordan ensomhet påvirker immunforsvaret. Det har vist seg å kunne føre til kroniske inflammasjoner og et svekket immunforsvar som gir redusert evne til forsvare seg mot virus..

Og paradoksenes tid er så langt forbi, for den virkeligheten vi nå blir presentert med, sier vi har kun ett håp – en vaksine i det fjerne som skal redde oss alle.

Da burde man ikke sette folk i isolasjon først, for ensomhet kan medføre en svekket celluær immunrespons. Dette er vist i studier som forteller at hos ensomme er influensavaksiner enda mer ineffektive enn hos andre, hvis mulig.

Så her er det bare å holde seg i god mental form, og det anbefales blant annet å benytte løsninger som internett og videosamtaler for å unngå ensomhet. Problemet er at det er kun en hypotese, samt at 47% av eldre over 75 år aldri har brukt internett.

 

Kilde: BMJ – “The effects of isolation on the physical and mental health of older adults

 

 

  •  
  •  
  •  
  •  
  •