WHO hovedkvarter i Genève, 11. juni 2009: Generaldirektør i WHO, Margaret Chan, har akkurat kalt sammen beredskapsutvalget hos organisasjonen til telefonkonferanse med eksperter fra hele verden. Spørsmålet er: Bør de nå flytte advarselen fra høynet beredskapsfase til pandemisk fase? Diskusjonene går i timesvis. Etterpå møter Chan pressen hvor hun forteller at for første gang på 41 år, erklærer nå WHO en influensapandemi.

Dagen før hadde organisasjonen mottatt melding om 141 dødsfall verden over – fra et nytt ukjent virus.

 

 

 

Edgar Hernandez – Patient zero

 

Patient zero

I den meksikanske landsbyen La Gloria lå fem år gamle Edgar til sengs med høy feber. Han hadde mistet matlysten og hadde vondt i halsen. Folk i landsbyen skyldte på grisene. De var overbevist om at de var en forbannelse. I nabobyen Perote ble en halv million griser slaktet. Vinden bar stanken fra de gjennom de trange gatene i landsbyene rundt.

Edgar kom seg raskt tilbake på føttene – etter fire dager var han helt som før. Ingen i landsbyen hvor han bodde tenkte mer på det, gutten hadde vel hatt en lett forkjølelse.

Men på et laboratorium i Canada noen uker senere forandrer alt seg. En prøve som var tatt fra Edgars slimhinner viste han hadde et nytt ukjent patogen.  H1N1 ble det kalt, og Edgar ble nå kjent som “patient zero” – den første i verden som fikk påvist viruset.

Som mange har sagt i ettertid. Hadde det ikke blitt tatt en prøve av Edgars slimhinner, ville verden kanskje aldri vist om svineinfluensa.

 

Pandemi-industrien våkner til liv

Rett etter midnatt 24 april fikk WHOs influensaekspert Keiji Fukuda en telefon fra Nancy Cox, som var leder for influensaavdelingen ved Centers for Disease Control i Atlanta. Hun gav beskjed om at et nytt influensavirus var blitt oppdaget. Fukuda ringte umiddelbart til sin øverste sjef, Margaret Chan.

Klokken 3.15 samme natt, fikk Jered Markoff som var ansvarlig for WHOs strategiske helseoperasjonssenter (SHOC) beskjed om situasjonen. Fra sitt hjem gikk han inn på sin datamaskin og ga de nødvendige kommandoer som aktiviserte SHOC-rommet hos WHO. Der kom 15 skjermer som lå skult i bord opp, datamaskiner ble satt i gang og de store projeksjonsskjermene som var festet til veggene våknet til liv. Så kjørte han til WHOs hovedkvarter.

Hos WHO var SHOC-rommet stedet hvor alt ble koordinert fra. Leger, forskere, politikere og representanter fra legemiddelindustrien ble kontaktet gjennom videokonferanser.

I dagene fremover ble en stor industri satt i sving.

Over 130 laboratorier verden rundt som spesialiserte seg på nye patogener jobbet nå intenst med dette. Genetiske tester, antistoff tester, epidemiologer, laboratorier og forskjellige institusjoner. Media. Legemiddelindustrien som ville utvikle en vaksine.

Influensaeksperten Tom Jefferson ved Cochrane instituttet, sa det kan virke som om en hel industri står klar og venter på at en pandemi skal skje.

spørsmål fra the Spiegel om det var WHO han siktet til, svarte Jefferson: “WHO og offentlige helsemyndigheter, virologer og farmasøytiske selskaper. De har bygget denne maskinen rundt den forestående pandemien. Og det er mye penger involvert, og innflytelse, karrierer og hele institusjoner! Og alt som skulle til var et av disse influensavirusene å mutere for å sette maskinen i gang.”

Det ble nå testet for viruset, og rapportene kom inn hvor det ble påvist hos døde. De fleste av dem hadde alvorlige underliggende sykdommer.

 

 

 

 

 

 

Skrekk-scenarioer vs pandemidefinisjon

Utviklingen av vaksiner var nå godt i gang og regjeringer verden over kjempet med WHO om hvem som kunne overgå hverandre i skrekkscenarioer.

 

 

Det var nesten som man fikk en følelse av å ha hørt det før..

 

 

Visjonen om at dette var en ekstremt farlig pandemi var for mange veldig viktig å ta vare på. Media kunne som vanlig ikke kjenne sin begrensning, og sammen med en overivrig legemiddelindustri holdt de myten gående.

I Norge kom den daværende avdelingsdirektøren ved Folkehelseinstituttet, Preben Aavitsland, ut med sin skrekkrapport.

— Vi opererer i vårt scenario med 1,4 millioner smittede nordmenn. Det tilsvarer 30 prosent av befolkningen. Vi ser for oss at 400.000 av dem vil oppsøke lege og at 14.000 vil trenge sykehusbehandling. Av dem vil 3000 trenge intensivbehandling – og i de flestes tilfelle betyr det behandling med respirator, sa Aavitsland til aftenposten.

I den virkelige verden var det kun 1300 personer trengte sykehusbehandling, hvorav 100 personer i intensivbehandling.

Hvordan Aavitsland og FHI kunne komme med slike skrekktall er uforståelig, for FHI kjente allerede i mai 2009 til at viruset var mildt med lav dødelighet. FHIs femte statusrapport om pandemien, fra 30.4. 2009, konkluderte med disse ord: “Risikovurdering: Hendelsen er i ferd med å bli en pandemi, men trolig en mild, langvarig pandemi med lav letalitet.” 

Det ble bekreftet av nye data som kom gjennom sommeren – data som og fortalte det var mindre smittsomt enn vanlig sesonginfluensa.

Men forsøk på å bagatellisere risikoen var uvelkomne, og WHO gjorde det klart de foretrakk å basere sine beslutninger på et verste fall scenario. “Vi ønsket å overvurdere heller enn å undervurdere situasjonen,” sa Fukuda.

– Noen av oss lurer på om WHO står for World Hysteria Organization, sa Richard Schabas, som var medisinsk sjef for Canadas Ontario-provins.

 

 

WHO forandrer definisjonen

I måneden før pandemien ble erklært var det store diskusjoner verden over. Land som England og Japan ba WHO være forsiktig med å utlyse en pandemi.

-Legemiddelindustrien påvirket ikke noen av beslutningene våre,” sa WHOs influensaekspert, Fukuda.

Men slik var det ikke.

Snaue tre uker før det ble erklært en pandemi, satt 30 senior-representanter fra de største farmasøytiske selskapene i et møte hos WHOs hovedkvarter, sammen med WHOs generaldirektør Chan og FNs generalsekretær Ban Ki Moon. Den offisielle grunnen var å diskutere måter å sikre at utviklingsland ble forsynt med pandemivaksiner.

Men på dette tidspunktet var vaksinebransjen kun interessert i ett spørsmål – beslutningen om å erklære en pandemi.

Kontrakter var allerede signert år i forveien av flere land om oppkjøp av pandemivaksiner, så for vaksineindustrien sto alt og falt på om WHO erklærte en pandemi. Det ville være som å klippe snoren til et  nytt marked, med pandemivaksiner for store deler av verdens befolkning.

Men det var en mild sykdom, det kunne ikke skjules.

Så i ukene som fulgte forandret WHO i all stillhet definisjonen av en pandemi ved å fjerne alvorlighetsgraden – nærmere bestemt på denne måten:

“An influenza pandemic occurs when a new influenza virus appears against which the human population has no immunity, resulting in several simultaneous epidemics worldwide with enormous numbers of deaths and illness.”

Så enkelt kunne det gjøres.

Synes du ikke det er noe bemerkelsesverdig med det faktum at WHO har endret definisjonen av pandemi? Den gamle definisjonen var et nytt virus, som gikk rundt raskt, som du ikke hadde immunitet for, og som skapte en høy sykelighet og dødelighet. Nå har de to siste blitt droppet, og det er slik svineinfluensaen har blitt kategorisert som en pandemi. –Tom Jefferson, Cochrane

 

En journalist fra CNN var den første som oppdaget det. Han kom 4. mai ut og sa det kunne ikke kalles en pandemi, da det var ikke i samsvar med hvordan det ble beskrevet på WHOs nettsider. Der sto det at en pandemi var “noe som resulterte i flere samtidige epidemier over hele verden med enormt antall dødsfall og sykdommer.” Det ble raskt fjernet fra nettsiden.

Virologer beskrev det som absurd, og kunne ikke forstå hva de nå skulle gjøre med sitt fag som ikke lengre stemte overens med WHOs nye definisjon. De ba WHO holde seg til andre ting enn å skrive lærebøker, da deres beskrivelse var direkte feil.

I Tyskland var en pandemi definert som “En langvarig, internasjonal situasjon som innebærer betydelig tap av liv og forårsaker så langvarig skade at det setter på spill eller ødelegger livsgrunnlaget for et stort antall mennesker.” Hva eksperter der og andre steder så, var at WHOs utlysning av en pandemi ikke sto i samsvar med hva deres definisjoner var.

I dag beskriver WHO en pandemi helt løst som en “verdensomspennende spredning av en ny sykdom.”

To rapporter som kom ut i ettertid var knusende for WHOs håndtering av pandemien. BMJs sjefsredaktør uttalte at det som var avdekket burde få så alvorlige konsekvenser for WHO at ledelsen burde gå av, skulle troverdigheten til organisasjonen kunne bygges opp igjen.

Det har og blitt beskrevet som en av verdens største helseskandaler.

 

Tvilsomme faglige vurderinger av WHO-eksperter betalt av farmasøytisk industri og skyhøy fortjeneste på tamiflu og svineinfluensa-vaksine er noe av det som avsløres i rapportene. –Forskning.no

 

– WHOs troverdighet ligger i grus. Jeg var en av de skarpeste kritikerne av pandemi-beredskapen i fjor, men dette er mye verre enn jeg hadde fryktet, sa professor Jan Helge Solbakk, ved Seksjon for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo.

 

 

 

 

I Norge døde tilsammen 32 personer av svineinfluensa. Samtidig har 151 ut av 737 personer fått utbetalt nærmere 350 millioner i vaksineerstatning. 38 saker er fortsatt under arbeid.

To tredjededeler av sakene gjelder barn og unge. Hoveddelen av erstatningene gjelder de som har fått narkolepsi av vaksinen, og i tillegg finner man ansiktslammelser, søvnforstyrrelser, migrene, ulike nevrologiske skader og betennelsessykdommer som ME.

Banken JP Morgan regnet ut at industrien tjente minst 55 milliarder kroner på pandemivaksinen.

 

 

Kilde: Spiegel –Reconstruction of a Mass Hysteria. The Swine Flu Panic of 2009

  •  
  •  
  •  
  •  
  •