Verdens helseorganisasjon er i disse dager nok en gang under kraftig kritikk. Fra både England, USA og andre land kommer det beskjed om at WHO trenger en kraftig reform. Vi snakker her om en helseorganisasjon som bruker 100 millioner kroner mer på å reise med første klasse og eksklusive hoteller, enn hva de bruker i bekjempelsen av AIDS, malaria og tuberkulose tilsammen.

Pengebruken til organisasjonen er helt utrolig, og den går på bekostning av først og fremst utviklingsland.

 

Bilde: Sarah Staub, University of Florida, Department of Anthropology

 

 

En privat bedrift med elendige prioriteringer

Når akademikere snakker om hvordan privat sektor påvirker WHO, blir det gjerne til en abstrakt diskusjon hvor ingenting stadfestes. Men organisasjonen slår det selv fast i sitt budsjettprogram, at virkeligheten rundt deres finanser har medført et strategisk skifte i deres prioriteringer. For hos WHO kommer hele 80 % av budsjettet fra private aktører, og 80 % er øremerkede midler hvor giveren bestemmer hvor pengene skal gå.

Ta for eksempel dette avsnittet fra WHOs budsjettprogram for 2018-19, hvor det vises til hvordan organisasjonens budsjetter lages ut ifra hvor givere gir midler: “Budsjettjusteringer gjøres i områder som fortsetter å tiltrekke mindre giverinteresse.

Mindre giverinteresse gjelder da ikke-smittsomme sykdommer – eller kanskje passer det bedre å beskrive kynismen som ikke-lønnsomme sykdommer.

Ingenting beskriver vel mer hvor øremerkede midler går enn WHOs flaggskip – suksesshistorien de så sårt trenger for å gjenoppbygge en slags tillit. Utryddelsen av polio.

 

 

Polioutryddelse – koste hva det koste vil 

Det finnes hovedsakelig to typer polio. Vill polio med 3 forskjellige virustyper, og så vaksineindusert polio. Sistnevnte er en mutasjon av det ville svekkede viruset som brukes i den orale vaksinen. Vaksinerte skiller ut viruset så det går i avløpsvann og får muligheten til å mutere, noe som er et stort problem i utviklingsland med høy vaksinasjonsdekning og dårlige sanitære forhold. Begge virusene gir lammelser.

WHO valgte i 2012 å sette større fokus på utryddelse av sykdommen, og i 2014 erklærte de at poliosituasjonen var en trussel mot internasjonal folkehelse. Hensikten var å få politisk oppmerksomhet mot situasjonen, noe som medførte en stor del av WHOs budsjett ble flyttet til utryddelsen av polio.

I årene 2016-17 gikk over 20 % av budsjettet med til å utrydde sykdommen, og i 2018-19 tok polioprogrammet nok en gang den største andelen av WHOs midler, med i underkant av 25 % (902.8 millioner amerikanske dollar).

Med en så stor andel av ressursene benyttet på en enkeltsykdom, ville man formode det var et stort globalt  helseproblem som det her ble satt fokus på. Kanskje noe tilsvarende diaré som hvert år dreper mer en 500 000 barn under 5 år.

Sannheten er en ganske annen.

I 2014 når WHO erklærte sykdommen en global helsetrussel, var det 316 tilfeller av vill polio verden over – en nedgang fra 355 året før. Av disse var 85 % i Pakistan.

I 2018 når WHO benyttet ca. 25 % av sitt budsjett på å utrydde sykdommen, var det 33 tilfeller av vill polio og  103 tilfeller av vaksineindusert  polio. I tillegg var det en økning på hele 50 000 tilfeller i India alene, av acute flaccid paralysis (akutt-slapp lidelse).

Man kan virkelig undres på hva som her har skjedd. 25 % av budsjettet brukt på en sykdom med 136 tilfeller, hvorav 103 kom som følge av vaksinen. Ser man det i forhold til en av verdens mest sjeldne sykdommer, progeria, så er det mellom 350-400 barn med den verden over.

Nå er det kanskje en søkt sammenligning da polio er en smittsom sykdom, men den har ligget på et stabilt lavt nivå mellom 500 og 2000 tilfeller de siste 20 år.

WHOs revisorer viser til at finansiering for utryddelse av polio er en av de tre største risikoene som organisasjonen står overfor i de kommende årene. Primærrisikoen er da knyttet til den ustabile finansieringen hvor de opplever en reduksjon i frivillige bidrag. Polioprogrammet betales hovedsakelig av WHOs største bidragsgiver, Bill Gates sin stiftelse.

Og dermed blir det et avhengighetsforhold hvor WHO så absolutt bør holde seg på godfot med Gates, for hvis han trekker sin støtte til polioprogrammet, vil kostnaden bli overført til organisasjonens hovedbudsjett hvor de har forpliktet seg til å fortsette programmet i flere år til.

 

“Dette var en prioritering fra velstående nasjoner og ikke nødvendigvis utviklingsland, hvor mange var mer opptatt av å kjempe mot sykdommer som skapte en langt større forandring i landene deres (som diarésykdommer  i India). De ble tvunget til å fokusere på utryddelse av polio mot deres vilje.“  –London University College

 

Diaré er den nest største dødsårsak hos barn, og i Afrika er det hva som dreper flest barn under 5 år, mer enn AIDS, malaria og meslinger tilsammen. Sykdommen har en enkel og billig løsning. Rent drikkevann, hygieniske toaletter og effektiv håndvask.

Gode sanitære forhold og utdannelse i viktigheten av gode hygieniske rutiner, er en av de mest kosteffektive måter man kan oppnå virkelige resultater innen helse, og det kan bidra til å forebygge ca. 2,5 millioner unødvendige dødsfall per år.

Men, diaré er vel kategorisert som en ikke-lønnsom sykdom – så forvent ikke at bekjempelsen av verdens nest største dødsårsak for barn blir stedet hvor 25 % av WHOs budsjett vil gå i årene fremover.

 



 

Mer enn noensinne trenger verden en uavhengig presse. Ønsker du å bidra til å la min nettside leve videre kan du gjøre det her.

  •  
  •  
  •  
  •  
  •